Aslakstrøm Gård

Eldre historie
 

Gårds og slektshistorie

 

Av
Martha Østensvig, med tilføyelser av Sissel Margrethe Børke

 

 
 Aslakstrøm har alltid vært et bygdesentrum. Det var ekserserplass der i 1808. I mange år var gården skyss-stasjon, den var tinghus for bygden i en årrekke, og bankmøtene og herredstyremøtene ble holdt her i mangfoldige år.

 

 

Gården Aslakstrøm er liksom nabogården Bergstrøm, i følge Ryghs Norske Gaardnavne dele af en og samlet Gaard Strøm (Straumr), benevnt efter strømmen her i elven mellom Ømarksjøen og Aren. Det er sikkert lenge siden disse gårder ble utskilt, Bergstrøm støter vi på allerede i 1400, i Erik av Pommerns tid, men Aslakstrøm hører vi ikke noe om før i året 1601.

I året 1604 betegnes begge gårder som fjerdinggårder eller ødegårder, men i 1617 er de opphøyet til halvgårder. Da stifter vi bekjentskap med Steener Aslakstrøm. Ham treffer vi der helt frem til 1636. Så får vi i 1647 vite at Aslakstrøm tilhører Odd Bøen, en mektig jorddrott med betydelig eiendommer, ikke alene i Marker, men også i andre bygder. Siden, i 1664-66, er det hans sønn Niels Oddsen som eier Aslakstrøm, mens brukeren heter Svend Svendsen.

Efter Neils Oddsens død en gang i 1670 årene er det temmelig dunkelt omkring Aslakstrøm. Nabogården Bergstrøm bli krongods, men hvordan det forholdt seg med Aslakstrøm er ikke helt klart. Men i 1687 møter vi som oppsitter der den mann som er Aslakstrømslektens stamfar, Ole Brynhildsen Aslakstrøm. Det er hans ætlinger som den dag i dag, 320 år senere, sitter på gården.

I 1723 er gården skyld satt til 1 hud. Det samme ser vi i 1727, da vi dessuten får vite at til Aslakstrøm hører det en husmannsplass. I 1729 sier Jordeboken at Aslakstrøm er ”bondens eget”.

 

1. Ole Brynhildsen Aslakstrøm (  - 1729)

Man antar at han kom fra Båhuslän, og at han flyttet over hit etter freden i Roskilde i 1658, fordi han ville være nordmann og ikke svenske. Kong Fredrik den 3., vår første eneveldige landsfader, stillet seg meget velvillig overfor de patriotiske nordmenn som etter Båhusläns avståelse til Sverige heller ofret sitt hjem enn sin nasjonalitet. De fikk kjøpt eller bygslet eiendommer på denne siden av Stora Lee på fordelaktige vilkår.

Han var to ganger gift, og han hadde barn i begge ekteskap. I første ekteskap fikk han fire barn, men de får lite å gjøre med Aslakstrøm i årene fremover. Skiftet efter hans første hustru ble sluttet i 1708.

Hans andre hustru het Olaug Gullichsdatter, (1671-1759), hun kom fra Ytterbøl i Øymark. Da de giftet seg, var Olaug 37 år gammel. De fikk sønnen Amund.

Ole dør i 1729. Åtte år senere gifter enken Olaug seg på nytt med Ingebret Aslachsen Buer, som hadde vært lensmann i Aremark i ca 20 år, da er hun 66 år gammel og han er 73. Ingebret dør 91 år gammel. Olaug flytter da til sin sønn Amund på Fosbye, der hun dør fire år senere i en alder av 88 år.

Ved skiftet efter Oles første hustru, fikk hans fire barn av dette ekteskap sine arvelodder utlagt i Aslakstrøm, men det ble ingen av dem som kom til å overta gården efter faren. Det var hans sønn av andre ekteskap som ble ved gården. Hans halvsøskens arvelodder stod fremdeles der, og en av disse, Aslach Olsen, borger og Indvandrer udi Fredrichshald, løser ut sine helsøsken og blir til slutt eier av 8 skind, eller 2/3 av gårdens skyld, mens Amund Olsen eide 4 skind.

 

2. Amund Olsen Aslakstrøm (1711 – 1791)

Gifter seg i 1737, 26 år gammel, med Anne Andersdatter Fange( - 1788). Hun var nest yngste datter av Aremarks bygdematador par exellence på den tid, Anders Hansen Nordre Fange, og Amund gjorde herved et meget godt parti.

 Til å begynne med bodde Amund og Anne på Aslakstrøm, men i 1744 solgte han sin andel i Aslakstrøm til sin halvbrors sønn og kjøper i stedet en del av gården Fosbye. På den tiden var Fosbye en av bygdens største og beste gårder. Ved sin sentrale beliggenhet, mange underliggende plasser, lange strandlinje og lettbrukte jorder, var den en meget verdifull eiendom, dette skyltes også fossefallet, som har gitt gården sitt navn.

         Etter hver ble Amund eier av omtrent hele gårdens skyld. Han var i besittelse av en klar forstand og en lykkelig hånd. Hans finansielle disposisjoner ble foretatt med klokskap og fremsyn, så han ble en meget rik mann. Foruten Fosbye, eide han også halvdelen av Hallesbye.

         Amund og Anne var gift i 51 år. Anne døde 68  år gammel, Amund ble 80 år. De fikk til sammen ti barn, hvorav seks vokste opp.

 

Den 2. januar 1745 får Hans Aslachsen av sin far skjøte på de 8 skind, som denne eide i Aslakstrøm, for 160 riksdaler. Dermed ble Hans eier av gården Aslakstrøms hele og fulle skyld; 1 hud. Hans Aslachsen sitter med gården i 36 år. Da selger han den med skjøte av 12. juni 1780 til Amund Amundsen Strøm for 1109 riksdaler. Men allerede 15. oktober s.å. selger Amund Amundsen gården til Ole Amundsen Fosbye, sønn av Amund Olsen, så det var ikke lenge den var ute av slekten, knapt fire måneder.

 

3. Ole Amundsen Fosbye (1748 - 1784 )

Ole kjøpte Aslakstrøm ved de tider han giftet seg i 1780 med Anne Iversdatter Maarød (1759 - ) Hun var Oles ”Sydskende Barns Datter” derfor måtte de ha kongelig bevilling for å inngå ekteskap. De blir boende på Fosbye i de fire årene de er gift. Ole dør ung, bare 36 år gammel, og etterlater seg en liten sønn, Amund, på 3 år. Sist i november 1784, åtte måneder etter Oles død, føder enken Anne en liten sønn, som blir kalt Ole etter sin far.

         Anne Iversdatter ble født i morens tredje ekteskap. Hun var kjent for sin usedvanlige skjønnhet, og ikke mindre for sin hjertegodhet og sitt uoppslitelige humør, som bar henne over alle skjebnens tilskikkelser, like frisk og sunn på sinn og sjel. Anne slo morens rekord og ble gift fire ganger – hun ble til og med enke fire ganger!

21 år gammel blir hun første gang gift, med Ole Amundsen, og dette er det eneste av hennes ekteskap som ble velsignet med barn. I 1785, nøyaktig året etter mannens død, gifter hun seg med Hans Hansen Bergstrøm og flytter til ham. Da er hennes yngste sønn bare fire måneder gammel. Hennes svigerforeldre, Amund og Anne, lever foredeles og bor på Fosbye. Hans var 27 år eldre enn Anne. Han er enkemann, etter Lisbeth Ingemarsdatter Siljeholt, men han er barnløs. Hans holder meget av sin unge hustru, og i 1790 lar han opprette et testamente, der lengstlevende skal beholde både gården Bergstrøm og alt som i boet var, uten skifte og deling.

Men ti år senere, i år 1800, kort før sin død, selger Hans gården Bergstrøm til sin stesønn Ole Olsen (Annes yngste sønn) for 3000 spesidaler. Anne og Hans var gift i 25 år. Hans døde 68 år gammel, Anne var da 41 år. Nå ble hun en rik enke, for Hans Hansen satt i solid velstand, og hun hadde jo også litt arv igjen etter sin første mann.

I 1801 gifter Anne seg for tredje gang, med enkemann Mogens Thoresen Lie fra Øymark. Anne og Mogens var omtrent jevnaldrede. Annes yngste sønn Ole Olsen fikk skjøte på Aslakstrøm av sin stefar Mogens Thoresen Lie, og sin bror Amund Olsen Fosbye, den 6. juli 1804 for 1000 riksdaler, inklusive hans egen arv.  Mogens døde i 1809, etter åtte års ekteskap. Da boet etter ham var oppgjort, kjøpte Anne tilbake Aslakstrøm for mer enn det dobbelte av det som Ole hadde kjøpt gården for syv år tidligere. Dette gjorde hun nok for å hjelpe sønnen ut av en vanskelig økonomisk situasjon, da det i disse årene var svært vanskelige tider. Forklaringen på at Ole måtte gå fra gården, er i følge Dues slektsbok denne:

Ole utmerket seg ved sin store styrke og mot, særlig i ridning og bryting. Men hans sterke temperament gjorde det vanskelig for ham. Ole ble en gang frastjålet en sadel av en svensk omstreifer ved navn Svartengren. Han fikk spurt at denne svensken med et større følge hvilte på Brækka ved Aslakstrøm, som den gang var vertshus. Han dro direkte dit og prylte opp hele følget. På grunn av et uttrykk han skal ha brukt, ble han anmeldt, og dømt til å betale saksomkostninger til denne mannen med 1300 spesiedaler.

Han var nok ikke lette å leve i hus med, så hans ekteskap fikk en uvanlig utgang til den tid å være, han ble nemlig skilt fra sin kone Anne Kristine Due, som han giftet seg med i 1803, 19 år gammel, hun var tre år eldre. De fikk fire barn sammen, men ekteskapet var svært turbulent. Anne Kristine flyttet til Torkildsrød, som ble tilskjøtet henne ved skilsmissen. Bor der til sin død i 1823.

 

Den 6. januar 1814 gifter Anne seg for fjerde og siste gang, med ungkar Ole Sørensen fra Holsrød i Øymark. Han var da 30 år gammel, nøyaktig like gammel som Annes yngste sønn, selv var hun 55. Men Ole Sørensen druknet ett år og fire dager etter bryllupet. Han ble ikke funnet før lenge etter, så begravelsen fant først sted tre måneder senere.

Anne overlevet sin siste mann med bare noen måneder. Hun døde den 23. august 1815, 56 år gammel.  Samme år selger Ole Olsen gården Bergstrøm til premier Lieutenant Vilhelm Jacob Adolph von Nelle. Etter morens død overtok hennes to sønner Amund og Ole Aslakstrøm i felleskap.

 

4. Amund Olsen Fosbye ( okt. 1781 – okt. 1840)

Amund var født på Fosbye. Han var som nevnt over, bare tre år da faren døde. Derfor vokste han og lillebroren Ole opp på Bergstrøm hos sin mor Anne Iversdatter og sin stefar Hans Hansen. Ved skiftet etter deres farmor, Anne Andersdatter Fange, arvet Amund og Ole sin fars lodd i Fosbye, dessuten hadde de etter sin far arvet en liten del hver i Aslakstrøm.

         I 1800, 19 år gammel, overtar Amund sin arv i Fosbye, og litt etter litt underlegger han seg det meste av gårdens skyld. Et år senere kjøper han ut sin bror og øvrige medarvinger i Fosbye.

        

Amund gifter seg tidlig. St. Hans dagen 1798 blir han viet til Marthe Christensdatter Grislingås (1778 – 1816). Amund er på det tidspunkt bare 16 år gammel! Bruden var 20 år gammel. Marthe var datter av Christen Iversen Grislingås, f. 1723. Han hadde ingen hast med å gifte seg, for han var over femti år gammel da han giftet seg med Pernille Pedersdatter Knold, som var bare 20 år gammel. Men Pernille døde etter bare 10 års ekteskap, da var Marthe 5 år gammel. Marthe var et godt parti. Hun fikk en ganske pen arv etter sin mor. Hennes far Christen var også en formuende mann.

Christen Iversens død fortjener å bli gjenfortalt. Han døde julekveld 1798, 75 år gammel. Tradisjonen sier at han følte seg dårlig og orket ikke å være oppe, men lå i sengen med en rød topplue på hodet. Da de andre satte seg til julekveldsbordet og skulle til å lese juleevangeliet og synge julesalmene, tok han av seg toppluen og foldet hendene. Og slik ble han liggende med lukkede øyne mens de leste og sang. Da de reiste seg fra bordet, fikk de se at han var død. Det glade budskaps velsignede toner, hadde løftet hans sjel inn i evigheten.

Marthe var dessuten tippolderbarn av Herr Anders Christensen Krog, sogneprest til Aremark og Øymark (død 1671).

        

Amund og Marthe fikk fem sønner sammen, men bare de tre eldste levde opp. Det var:

1.     Ole, f. 1800

2.     Christen, f. 1803

3.     Hans Petter, f. 1807

Marthe døde i 1816, bare 37 år gammel. Sønnene var da 16, 13 og 9 år gamle.

Guttenes bestemor Anne Iversdatter, var død året før. Da overtok sønnene hennes, Amund og Ole, Aslakstrøm i felleskap.  Men den 1. oktober 1816 selger de to brødrene gården Aslakstrøms skog og utmark til lensmann Anders Jensen Due for 317 spesiedaler. Hus og innmark beholder de.

         Året etter, i 1817, selger Amund sin halve del i Fosbye med underliggende plasser, til sin eldste sønn Ole, som da var 17 år gammel. Året etter dette gifter Amund seg på nytt, med Anne Marie Pedersdatter, 26 år. De fikk to sønner, men begge disse døde unge og ugifte.

         I 1822 flytter Amund til Bergstrøm med sin nye kone og to små sønner på 1 og 3 år. Han kjøpte gården tilbake av Premier Lieutenant Nelle. Bergstrøm var den gang en staselig bebygget gård, med to våningshus av tømmer, begge toetasjes, en stolpebod med loft, foruten de alminnelige uthus, som også svarte til tidens fordringer. Men den 16. mai 1827, mellom kl. 4 og 5 om ettermiddagen, brenner begge våningshusene og stolpeboden ned til grunnen. Skaden ble anslått til 400 daler Norske Species, men dette var nok ikke på langt nær tilstrekkelig til å bygge opp husene igjen i de gamle dimensjoner.

         To år etter brannen selger Amund Bergstrøm gård til sin nest eldste sønn Christen, som da var 24 år gammel. Selv ble han boende på Bergstrøm til han døde, 59 år gammel.

 

Hans eldste sønn Ole gifter seg like tidlig som sin far, nemlig 16 ½ år gammel. Bruden Marthe Nielsdatter Sillevig fra Øymark er 22. I 1819 løser han ut sine brødre og kjøper farsgården Fosbye, han er da knapt 19 år.

         Fosbye var fremdeles en av bygdens mest verdifulle gårder, men tidene som lenge hadde vært vanskelige, ble nå så knappe at det for mange bønder endte med økonomisk katastrofe. Skatter og avgifter steg til faretruende dimensjoner, sølvet måtte selges og papirpengene ble verdiløse. Etter noen års kamp, måtte Ole gi tapt. Sammen med hustru og fire barn måtte han si farvel til slektsgården Fosbye. I 1824 solgte han gården for 3000 Norske Species.

         Først bor familien noen år hos Oles far Amund på Bergstrøm. Da ble de to småbarnsfamilier på gården. (se over). Siden flyttet de til Brækka under Aslakstrøm, som da eides av Oles bror Hans Petter (se nedenfor). I denne tiden arbeider Ole som tømmerteller for Saugbrugsforeningen i Fredrikshald. Da barna var voksne, flytter Ole og Marthe Nielsdatter til sønnen Jens, som er slusemester i Strømsfoss og bor på gården Siljeholt som han har kjøpt (denne gården er da i ett). Her bor de frem til sin død. Marthe dør først, noen år senere dør Ole, 74 år gammel. Nordre Siljeholt selger Jens Olsen senere til sin fetter Anton Aslakstrøm. (se nedenfor).

 

Sønn nummer to Christen, kjøper gården Bergstrøm av sin far i 1829, to år etter brannen. Han gifter seg med enken Marthe Tostensdatter Strøm i 1832. Han er da 28 år gammel, hun er 36. De får fem barn sammen. I begynnelsen bor de på Strøm, men når Marthes sønn blir myndig og overtar Strøm, flytter de til Bergstrøm. Bruket Torkildsrød kjøpte Christen og broren Hans Petter sammen i 1843. (Tyve år etter Anne Kristines død) De betalte 300 spd.

         Marthes datter fra første ekteskap; Christine Johanne Iversdatter Strøm, blir gift med Christens bror Hans Petter, i 1835, altså tre år etter at Christen og Marthe giftet seg. De to brødre giftet seg altså med mor og datter. For datteren Christine var Marthe altså både mor og svigerinne på en gang. For barna på Aslakstrøm var hun både bestemor og tante, og Christen var for dem både onkel og bestefar!

         Marthe Tostensdatter levde under ikke mindre enn åtte konger. Og hun oppnådde den sjeldne verdighet å bli tippoldermor! Hun døde på søndre Fange hos sin datter i 1889, nesten 94 år gammel.

Tilbake til forside